I 25 år har jeg vært engasjert i å bygge opp kristne friskoler. Gjennom hele denne perioden har det vært et vedvarende press mot slike skoler fra politikere og deler av offentlig forvaltning. Mediene retter ofte et kritisk søkelys mot friskolene, og dessverre gjelder det også kristne medier. Når Statsforvalteren stiller kritiske spørsmål, blir det slått stort opp. Men når svaret og den endelige konklusjonen viser at det ikke foreligger lov- eller regelbrudd, blir det knapt nevnt.
Hvorfor er friskoler viktige for samfunnet vårt, og hvorfor opplever venstresiden dem som en trussel mot den offentlige skolen? På grunnskolenivå går 4–5 prosent av elevene på friskole, på videregående nivå 8–9 prosent.
Hva er en friskole?
I lovverk og dagligtale brukes både «privatskole» og «friskole» om det samme. Det avgjørende er at skolen drives av private aktører – foreninger, stiftelser eller bedrifter – ikke av det offentlige. Friskolene finansieres hovedsakelig gjennom statstilskudd, men tilskuddet per elev er betydelig lavere enn for offentlige skoler. I tillegg betaler foreldrene skolepenger. Selv med disse inntektene har friskolene lavere budsjetter enn offentlige skoler. De må altså drive langt mer kostnadseffektivt, og samlet sett sparer stat og kommune penger når foreldre velger friskole.
Hvorfor trenger vi friskolene?
Når et friskolealternativ etableres, er det ofte en god del foreldre som velger det for barna sine. Det viser at det finnes et reelt behov. Foreldre ønsker rett til å gi barna oppdragelse og undervisning i tråd med egen tro og overbevisning. Denne retten er tydelig nedfelt i internasjonale menneskerettigheter:
- FNs menneskerettighetserklæring, artikkel 26 (3): «Foreldre har fortrinnsrett til å velge den type oppdragelse og undervisning som skal gis deres barn.»
- FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), artikkel 13 (3 og 4): Staten er forpliktet til å respektere foreldres frihet til å velge andre skoler enn de offentlige og til å opprette og drive egne skoler.
Retten til friskole er med andre ord ikke en politisk gave fra Stortinget, men en menneskerett som står over vanlig lov. Dessuten er pengene som går til disse skolene hentet fra skatt som foreldre i friskolene selvfølgelig også betaler. Pga lavere tilskudd sparer dessuten disse foreldre andre foreldre i offentlige skoler skatt. De betaler mindre enn de måtte om alle gikk på offentlig skole.
Et viktig argument i dagens samfunn er mangfold. Ikke alle ønsker den skolen det offentlige tilbyr. Noen ønsker alternative pedagogiske metoder (Montessori, Steiner), andre ønsker et tydeligere religiøst eller livssynsmessig fundament. Friskolene bidrar til reelt mangfold i utdanningstilbudet og gir foreldre et reelt valg.
Positiv konkurranse
Hva gjør skoler bedre? Gode lærere, god ledelse, trygge relasjoner og et godt læringsmiljø, mv. I privat sektor er konkurranse om kundene en av de sterkeste drivkreftene for kvalitet og utvikling. Det samme gjelder i utdanning. Vi ser det tydelig i høyere utdanning: Handelshøyskolen BI har tatt rundt 35 prosent av markedet for økonomisk-administrative studier selv om studentene betaler veldig mye. På samme måte skaper friskoler på grunnskole- og videregående nivå en sunn konkurranse som løfter kvaliteten både i offentlige og private skoler.
Hvorfor kristne friskoler?
Jeg har i mange år vært engasjert i kristne friskoler – fra grunnskole til høyskole. Grunnen er enkel: Jeg er overbevist om at opplæring i et kristent verdigrunnlag virker positivt på barna. Et kristent læringsmiljø gir trygghet, fremmer ekte læring og bidrar til en reell toleranse i samfunnet.
Samtidig har den offentlige skolen gradvis fjernet seg fra det klassisk kristne grunnlaget den en gang hvilte på. På flere områder preges den nå av en økende motstand mot tradisjonelle verdier.
Derfor trenger vi alternativer. Kristne friskoler er ikke en trussel mot offentlige skoler – de er et nødvendig supplement som ivaretar foreldrerett, mangfold og et verdigrunnlag mange fortsatt ønsker for barna sine. Dessuten er den offentlige skole ikke en fellesskole. Det er veldig stor forskjell på disse skolene bl.a. avhengig av hvor i Norge de er lokalisert, sammensetningen av elever og sammensetningen av lærere.
