Publisert i Norge idag 3. oktober.
1) er Trump en fare for Demokratiet, slik Nrk påstår nærmest hver kveld? Er han en autoritær personlighet/ diktator?
Nei, det er han ikke. Han er trolig en av de mest transparente presidentene USA har hatt. Han gir intervjuer hele tiden i motsetning til Biden og Harris. Han har oppnevnt 3 svært systemtro høyesterettsdommere som Axios plasserer til høyre i Høyesterett, men ganske nærme sentrum sammenlignet med Alito og Thomas som Bush sr. og jr. oppnevnte. Om han ville utvikle et autoritært styresett, har han gjort det vanskelig for seg selv med disse dommerne. Viljen til å refortolke konstitusjonen er dessuten langt større hos de tre dommerne på venstresiden, og faren for å ødelegge demokratiske prosesser er større om venstresiden får kontroll på Høyesterett.
USA har beskyttet ytringsfriheten på en sterkere måte gjennom det første grunnlovstillegget enn de fleste land i Europa har gjort. I Storbritannia arresteres over 30 personer hver dag for det de skriver på sosiale medier, 20 arresteres daglig i Tyskland og mange i Frankrike. I USA er det nesten ingen som blir arrestert for det de mener i media. Det er også mange andre ytringer som straffes på denne siden av Atlanteren som ikke straffes i USA.
Trump har ikke gjort noen forsøk på å endre maktfordelingen mellom president, kongress og domstolene. Han utfordrer grensene fordi han vil gjennomføre den politikken han ble valgt på, men tilpasser seg alltid dommene i rettssystemet. Mange av dommene mot Trumps politikk i lavere domstoler oppheves eller endres når de ankes til høyere rettsinstanser. I Høyesterett har Trump-regjeringen vunnet gjennom med et stort flertall av sine saker.
2) Hvor skadelig er den «handelskrigen» (tollkrig) som foregår. Og er det amoralsk av USA å kreve nye handelsavtaler?
Jeg ønsker meg en verden uten toll med handel mellom parter som konkurrerer på lik linje i frie markeder. Slik er det dessverre ikke. Norge og de fleste andre land har toll på mange varer. For eksempel på melk, biff og lammekjøtt, har Norge tollsatser på 300–400 prosent. Europa har også toll på flere industriprodukter, landbruksprodukter, tekstiler og klær, kjemikalier og farmasøytiske produkter samt andre restriksjoner på internasjonal handel. Mange land subsidierer også private selskaper, og konkurransen blir ujevn. Så må vi i denne sammenhengen nevne at i hele etterkrigstiden har USA brukt enormt mye mer på forsvar enn Europa og i realiteten betalt for vår sikkerhet. Dessuten støttet USA Europa betydelig gjennom Marshall-hjelpen i etterkrigstiden (kanskje 1,7 billioner i 2025-kroner). Europa har forsømt seg på sikkerhetsområdet. At USA øker tollen, er forståelig og kan ikke sies å være umoralsk. Det er dessuten et viktig virkemiddel i sikkerhetspolitikken i forhold til Russland, Kina og andre land som handler med Russland.
3) Hva sier du til påstanden i media at amerikansk økonomi er skakkjørt?
Den årlige veksten i USAs økonomi har de 10 siste årene ligget på ca. 2,5 prosent, mens EUs vekst i samme tidsrommet vokst med ca. 1,2 prosent i året. Dette kan høres som små tall, men den akkumulerte verdien av dette er enorm. På denne måten har amerikansk økonomi gått mye bedre en EUs økonomi. Årsaken til det er etter mitt skjønn USAs frie økonomi med stor nasjonal konkurranse og rivalisering mellom bedrifter som bidrar betydelig til deres internasjonale konkurransekraft.
USAs nasjonale gjeld er på 37 billioner (trillion på engelsk) dollar. Dette er omtrent ett års BNP for USA. Utenlandsgjelden for den føderale staten er på 8,5 billioner dollar. Gjelden til utlandet har de siste årene dessuten steget raskt og renteutgiftene blir vanskelig å bære og utgjør nå ca. 950 milliarder dollar som er omtrent det samme som USA bruker på forsvaret. Dette kan ikke fortsette i det uendelige, så her må noe gjøres. I første Trump-periode ble underskuddet på statsbudsjettet redusert fram til COVID-pandemien, men da var det dessverre nødvendig å bruke penger for å unngå massearbeidsløshet. Dette gjorde de fleste land. Trump vil trolig redusere underskuddet på statsbudsjettet sammenlignet med Biden, men jeg skulle ønske meg enda større edruelighet.
Tanken som ligger bak skatteletter som bidrar til underskudd er at økonomien skal vokse så mye at den samla skatteinnbetalingen blir større enn før selv med skattelettene. I stor grad var det denne tanken som Reagen styrte etter. Vi får se hvordan dette går. Nå er det gode tider på børsene i USA, inflasjonen ser ut til å være sånn noenlunde under kontroll selv med tollsatsene som mange spådde ville føre til høyere inflasjon. Renta har endelig begynt å gå ned så får vi får håpe at antallet nye jobber begynner å vokse igjen slik at ledigheten synker og lønningene øker. Få velferdstiltak er bedre en å få folk i betalt arbeid.
4) Hva er det ved Trumps politikk som gjør at du som kristen/økonom kan støtte han?
Man må ikke mene at alt en president gjør bare er godt for å støtte vedkommende. Spørsmålet er om det er bedre enn alternativet. Jeg er ikke i tvil om at Trumps politikk er bedre enn Bidens og Harris’ politikk. I Bidens periode var den illegale innvandringen på mer enn 11 millioner, dvs. minst 53 000 nye illegale hver uke i 4 år. Dette er ikke økonomisk bærekraftig for en stat som fordrer at alle arbeidsføre bidrar til å finansiere velferden gjennom et helt arbeidsliv. Innvandring må for en nasjonalstat dessuten skje gjennom legale prosesser. Illegal masseinnvandring bringer med seg mange ekstremt kriminelle ipersoner, enorme mengder fentanyl og utstrakt menneskehandel. Den illegale innvandringen er stoppet, kriminelle sendes hjem, og narkosmugling er kraftig redusert. Selv om jeg ikke er fornøyd med abortpolitikken til Trump, så er den langt bedre enn forgjengerens. I tillegg er kampen for kjernefamilien, kampen mot en skakkjørt kjønnspolitikk, kampen mot menn i kvinneidrett, sikkerhetspolitikken viktige årsaker til at jeg støtter Trump. Han har også vært instrumentelle i flere freds- og våpenhvileavtaler og han er den eneste statslederen som ser ut til å stå støtt i støtten av Israel og i kampen mot terroristorganisasjonen Hamas.
5). Hva er dine synspunkter på påstandene av dine meddebattanter under protestfestivalen?
Jeg synes det var altfor mye sterke ord og altfor lite underbygde resonnementer i debatten.
Media i vårt land sin ensidige i framstillingen av USA og i særdeleshet Trump har utviklet et nasjonalt ekkokammer hvor det gjelder å rope høyere og bruke sterkere og sterkere ord. Den demokratiske senatoren John Fetterman sier til sitt eget parti at de bør dempe retorikken i stedet for å «freak out» over alt Trump gjør. Trump gjør det han lovet i valgkampen og partiet må ikke overse hvorfor de selv tapte valget. Fetterman advarer også sterkt mot å bruke nazi-relaterte uttrykk på å beskrive Trump-regjeringen. Selv om Fetterman taler til sine egne demokratiske folkevalgte mener jeg norske politikere og mediefolk bør høre etter hva han sier.