Vanskelig å få venner

Det er vanskelig å få venner i kirken. Jeg har gått i den i snart to år, men er fortsatt like ensom. Hvorfor er det slik?

Dessverre er du ikke den eneste som har opplevd kirken slik. Selv om det forkynnes om viktigheten av «å se» folk i kirka, er det lettest å være sammen med dem man kjenner fra før.

Mange av oss har mange bekjente. Det er jo veldig hyggelig å treffe folk der du kan dele litt liv – litt løst og fast – det er berikende. Det har vi jo særlig savnet nå i disse korona tider.

Likevel er det mange av oss som med handa på hjertet må innrømme: Vi har ikke mange virkelig gode venner.

En god venn

En god venn er en person der du kan senke skuldrene sammen med fordi du vet at du er verdsatt av dypere årsaker enn om huset til enhver tid er «sheina». Dessuten er det mennesker du vet du kan be om hjelp, uten at tanken om å gjengjelde tjenesten melder seg.

Bibelen forteller om en mann som ikke kunne gå i Markus kapittel 2. Et slikt handicap på den tiden definerte deg som menneske. Han var «den lamme». Historien har noe viktig å fortelle oss.

Ivrige venner

For den lamme hadde fire gode venner. Ryktene gikk om at Jesus hadde husmøte i byen. Hvem som foreslo å bære han til Jesus – det vet vi ikke.

De hadde trua: Om han bare fikk et møte med Jesus, ville han bli hjulpet! For noen ivrige venner! De kunne nemlig, med æren i behold, ha sagt til den lamme da de kom til fullt hus: «Du ser her er det «stinn brakke» – det er ikke mulig å komme inn. Nå har vi i hvert fall forsøkt!»

Men dette var virkelige venner. De var ikke bare ute etter å gjøre sin «borgerplikt». Nei, de var desperate på vennen sine vegne. Det MÅTTE da finnes en mulighet!

Det må ha vært slike tanker som gjorde dem så kreative at de bar den lamme opp på taket og begynte å løsne takplater. Historien ender med at mannen får et møte med Jesus etter sin originale entré, og jo – han blir helbredet.

De fikk ikke kjeft fordi de hadde forstyrret. Nei, de fikk ros for at de hadde en slik tro og iver. Jesus så det!

Engasjementet til den lamme mannens gode venner gjorde den store forskjellen. For oss kan det sitte langt inne å be andre om å gjøre noe som ville kunne koste dem både tid og krefter. Vi vil bry hverandre minst mulig.

Svelge stoltheten

Vil du løfte noen av dine bekjentskap opp på et høyere nivå, tror jeg du må svelge den stoltheten: Begynn å bry folk! Det gjør noe med dem som blir spurt.

Vennskap bygges på en felles forståelse at vi er hjelpetrengende her i denne verden. Vi trenger sårt gode venner. Så og det er en stor ære å få lov å være en annens gode venn. Hvem vil ha en venn som tilsynelatende klarer alt selv.

Strengt tatt trenger ikke slike mennesker venner. Denne personlige stoltheten kan frarøve oss mye godt. Vår erfaring – etter mange års samtaler med mange folk: Skikkelige gode vennskap er det ikke flust av – uansett ytre status.

Livsnære grupper

Kirken bør være det beste stedet å være når det gjelder å ha venner. Det skulle vært forbudt å ikke ha venner. Men man får ikke venner bare ved å gå på gudstjenesten.

Meld din interesse for å være med i livsnære grupper. Du trenger fellesskapet i kirken, og kirken trenger fellesskapet med deg. Da kan et dypere vennskap begynne å vokse. Og et slikt vennskap trenger vi.

NB! Dere husvarme kirkefolk; ikke glem å inkludere nye under kirkekaffen!