Velferd kan ikke kjøpe sikkerhet

Statsminister Benjamin Netanyahu slo i sin tale til den amerikanske Kongressen i juli 2024 fast at Vesten ikke ville eksistert i sin nåværende form uten USA, og omtalte landet som “the guardian of Western civilization”. Europa er i dag militært, teknologisk og sikkerhetspolitisk avhengig av USA. Dette gjentok han for noen dager siden på amerikansk TV. Det er ikke lenger et åpent spørsmål, men en realitet formet av historiske valg og forsterket av dagens trusselbilde fra Russland og Kina. Skal Europa bevare sin frihet og velstand, må kontinentet nå prioritere forsvarsevne foran videre utbygging av velferd – for uten sikkerhet forsvinner til slutt også velferden.

Fra storhetstid til amerikansk skjold

Europa dominerte verden i århundrer – gjennom kolonimakt, den industrielle revolusjonen og opplysningstidens idealer om frihet og rettsstat. Men to selvpåførte verdenskriger tømte kontinentet for makt og troverdighet. Uten amerikansk inngripen i 1917 og 1941–45 kunne Europa ha blitt varig dominert av totalitære krefter. Etter 1945 tok USA over rollen som vestens beskytter: Marshallplanen finansierte gjenoppbyggingen, og NATO ga sikkerhetsgarantien som holdt Sovjetunionen unna Vest-Europa. Siden den gang har Europa bygget sin velstand under et amerikansk sikkerhetsparaply – ikke ved siden av det.

Valget som ikke lenger er bærekraftig

At Europa etter krigen valgte velferd fremfor egen militærmakt, var forståelig så lenge trusselbilde var stabilt og USA garantert til stede. Men Russlands krig mot Ukraina og Kinas voksende militære og økonomiske press har endret regnestykket kraftig. Selv om det vokser noe bruker europeiske land fortsatt lite på forsvar sammenlignet med USA. Europa mangler i dag egen kapasitet innen satellittetterretning, luft- og missilforsvar, femte generasjons kampfly og elektronisk krigføring, har et fragmentert og delvis uttømt materiellager, og disponerer et lite atomvåpenarsenal kontrollert alene av Frankrike og Storbritannia – uten felles europeisk kommando. Ukraina-krigen har vist i praksis at europeisk sikkerhet i dag hviler på amerikansk våpenforsyning og etterretning – ikke på egen kapasitet.

Dette gjør “free rider”-valget fra etterkrigstiden til en sårbarhet i en verden med dels aggressive stormakter. Skulle amerikanske vilje til å garantere europeisk sikkerhet svekkes – av politiske, økonomiske eller strategiske grunner – står Europa uten et reelt alternativ på kort sikt. Konsekvensen av å fortsette som før er ikke bare et for lite forsvarsbudsjett, men potensielt tap av selve den friheten velferdsstaten er bygget på.

Fra velferd til forsvar

Argumentet er derfor ikke bare at USA historisk har vært Vestens garantist, men at avhengigheten har blitt strukturell og at den forsterkes av dagens trusselbilde. Skal Europa unngå å stå avkledd den dagen amerikansk støtte uteblir eller reduseres, må ressurser flyttes fra velferd til forsvarsevne nå – ikke etter en krise har inntruffet. Noe skjer, men det går for sent.

Publisert i Verdinytt 13.07.2026.